Ett og ett halvt gjensyn med to kule arter

En ny fiskedag i Åkrafjorden stod for tur. Når det blåser masse på kysten er det veldig greit å ha en fjord og gjemme seg i. Startpunktet var Fjæra og vi kjørte utover i en halvtime. Vi skulle prøve å fiske på 400 meters dyp etter stor lange. Jeg gjorde ett nedlipp mens Jostein klargjorde sine tackler, før vi skulle vurdere å dregge. Det var veldig mye strøm og vinden iskald. Den halvfrosne makrellen hadde allerede gitt meg neglebitt. Motivasjonen og dagsformen min var faktisk for første gang ikke på plass til å ligge mange timer på dette dypet. Jeg sveide opp og vi forflytta oss til grunnere vann. Vi slapp dreggen på 200 meter og fisket ble mye lettere. Vi fant ingen langer, men det dukket opp flere brosmer som mor til Jostein setter pris på å få.

20171110_110122

20171110_155242

20171110_155049

Det var ikke brosmer vi ønsker denne dagen. Vi kjørte lengre inn i fjorden hvor det har blitt tatt noen store langer før. Der var det veldig stille. Vi slapp å dregge og hadde en liten perfekt drift. Plutselig ble det veldig tungt i stanga mi. Det dro litt nedover og pitte litt bevegelse nok til å vite at jeg hadde en stor fisk på, og ikke noe drit fra bunnen. Lykke! Er dette den store fisken jeg har lengtet etter de siste månedene? Det var litt over 100 meter å sveive opp. En stor lange kunne utelukkes for det var absolutt null bevegelse. Håpet om en breiflabb ble mer og mer realistisk i hodet mitt. Jeg visste det var tatt flere her før. Langt der nede skimtet vi noe. I ett brøkdels sekund skjønte jeg ingenting! Det så ut som en diger sjøstjerne eller krabbe. «Spisskate» ropte Jostein. Den kom asså opp med halen og testiklene først. Med noen meter igjen å sveive startet planleggingen med å få den i båten. Jeg har en spisskate fra før på 13,2 kg. Denne her så større ut. Den nærmet seg overflaten og vi var klare til å få den ombord. Plutselig svømte den ned. Det blei stille ett par sekunder hvor vi skjønte lite. Jeg studerte tacklet mitt og det var kuttet av ca 12 cm innenfor kroken min. På senen som var igjen var det masse slitemerker. Det hele gikk så fort og det er mulig at den var feilkroka i utgangspunktet. Det får vi aldri vite. Jeg tok det hele med fatning. Spisskata vant denne gangen. Hadde det vært en breiflabb jeg mista, hadde jeg nok fortsatt vært knust. Det vil alltid være fisk som slipper unna. Det gjelder å ta lærdom av de forskjellige fisketurene. Nå hadde vi funnet en ny spisskateplass til Jostein skal ta arten, og når den dagen kommer skal vi ikke gi den ett tidens sekund på å slippe unna.

På neste nedslipp fikk jeg ett gjensyn med en veldig liten blålange. Denne arten er nå fredet, men noe bifangst er umulig å unngå. Det har ingen hensikt å slippe den uti for den dør av trykket på vei opp mot båten.

20171114_120801

20171114_120332

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s